Gyldne tider?

(- fra Varig glede 1.-2.jan; Geir H. Johannesen)

Matt. 1,21: "Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder."

Hvert år kommer det unge til Holywood drevet av en drøm. De drømmer om å gjøre navnet sitt udødelig. De ser seg selv som en av stjernene langs Holywood Boulevard. Langs fortauet der, fra gullkantede rosa stjerner innfelt i brolegningen, lyser navnene til de store filmstjernene. Dessverre lykkes det de færreste å bli opphøyd til stjernestatus på Walk of Fame, Berømmelsens promenade. Det er ikke lett å gjøre seg "udødelig".

Det er faktisk bare én som virkelig har evnet det. Slik at ikke bare navnet, men kroppen og hele personen fikk et navn som aldri skal dø. Han kom fra Betlehem og hans navn på originalspråket var Jeschua. Det var sammensatt av to ord: Gudsnavnet samt verbet for å redde, berge eller frelse. Dermed hørte folk følgende melding når navnet Jesus/Jeschua lød: "Gud frelser."

Den som bestemte navnet var Gud selv. Navnet Jesus er altså uttrykk for viljen til en som kan gjennomføre hva som helst. Det forteller at Skaperen egenhendig redder den som Jesus får gripe. Det betyr at du aldri har sunket så dypt at Jesus ikke kan løfte deg opp igjen. Dermed blir Guds beskjed til deg: "Sammen med Jesus er du trygg, i sunnhet og sykdom, gjennom liv og død, helt hjem til Guds evige fremtid.

Alle tilværelsens onde krefter krystet livet av Jesus, men han klarte å bli udødelig gjennom et nederlag. Den grenseløse kjærligheten i Guds skaperkraft, var for sterk til at døden kunne holde han fast. Siden har navnet Jesus lyst, ikke som en fortausstjerne, men som Morgenstjernen og Fremtidslyset, forkynt fra kirker og gudshus over den vide verden.

Om du og jeg ikke skulle lykkes å komme til Walk of Fame: Om vi holder oss nær Jesus blir vi innlemmet i Hans stjernestatus. I Ham blir også våre navn husket til evig tid. Husket av den som er verd å bli erindret av. Husket av Gud.

Sal. 72,17: "La hans navn bestå til evig tid; la det skyte friske skudd så lenge solen skinner. Alle folk skal velsigne seg med det og prise ham lykkelig."

- du ikke må glemme:

(- fra Varig glede 24,26.nov; Geir H. Johannesen)

Ef. 2,10: "For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem."

I New York plukket en politipatrulje opp en mann som streifet omkring uten å vite hvem han var. Etter mye strev klarte politiet å finne ut at han både hadde et hjem og et yrke, som lege. Han hadde en viktig plass og oppgave, han var satt til å hjelpe andre. Men alt dette hadde hukommelsessvikten slettet ut.

Når jeg tenker på denne mannen, får jeg en skrekkvisjon om en annen slags hukommelsessvikten. Da vi ble døpt fikk vi Gud til Far. Og i gudshus her nede møter vi Kristus vår bror og våre kristne søsken. Vårt kall i livet er å elske Herren vår Gud og vår neste som oss selv. Hva om vi en dag står for Guds domstol etter å ha glemt alt dette?

Den stakkars New York legen var uten skyld i det hele. Det er mer uklart med vår skyld når vi glemmer Gud. I GT lød det: "Vokt deg vel for å glemme Herren din Gud, så du forsømmer å holde hans lover, bud og forskrifter, som jeg gir deg i dag." (5 Mos 8,11) Den som elsker sin neste har oppfylt Loven, sa Jesus. For selve poenget med de ti bud, er kjærlighet. Et godt hjertelag som rommer både gudsfrykt og omtanke for andre, er det som kan gjøre verden levelig. All verdens rikdom bidrar ikke i seg selv til Guds målsetting, for "du kan ingenting ta med deg når du går". Den fattige enka i tempelet hadde dette hjertelaget. Jesus gjør henne til et forbilde.

Når det gjelder den uheldige legen, kan vi gjøre noe han ikke kunne: Vi kan oppheve hukommelsessvikten med et enkelt grep. Vi kan vende oss til Gud i bønn om å få være den Han satte oss til å være.